I 2021 ble Svingerudsteinen funnet ved Tyrifjorden, og i dag skriver Verdens Gang dette;
"Den nye runesteinen er blant våre aller eldste runefunn og den eldste daterte runesteinen. Det vekker internasjonal oppsikt blant språkforskere og arkeologer. Totalt er det bare funnet rundt 30 runesteiner i Norge som er datert frem til folkevandringstiden, rundt år 550. Dette er den eneste som kan dateres til tiden før 300. Den kan være så gammel at den ble skriblet på i år 0, og uansett før år 250. Dette får betydning for hva vi har antatt om eldre runebruk og hvor gammel skikken med å reise runesteiner er. Vi har regnet med at de tidligste i dagens Norge og Sverige dukket opp på 300-400-tallet, men nå viser det seg at noen runesteiner kan være eldre enn tidligere antatt. Høsten 2021 fant de runesteinen i en av gravene. Annet materiale i graven muliggjorde radiokarbondateringer. De viser at graven, og dermed steinens inskripsjoner, trolig stammer fra 0–250. Runesteinen er oppkalt etter funnstedet. Svingerudsteinen kan ha markert gravstedet, eller kanskje lå den i graven, som en minnestein, dedikasjon eller gave en avdød fikk med seg. Analyser viste at det er en voksen person som er gravlagt, men kjønn er ikke kjent.
I ett år har Zilmer jobbet inngående med å undersøke og tyde tegnene på runesteinen. Skrivemåter i eldre innskrifter varierte mye. Språket endret seg mye fra disse runene ble risset og fram til vikingtiden og middelalderen. Det er derfor krevende å tolke budskapet på steinen. På Svingerudsteinen har vi blant annet en navneinnskrift, stavet som «idiberug», og et annet sted finner vi begynnelsen på runealfabetet. Teksten omtaler muligens en kvinne som het Idibera, og innskriften kan bety «For Idibera». Andre muligheter er at idiberug gjengir et navn som Idibergu/Idiberga, eller kanskje slektsnavnet Idiberung, forteller Zilmer."
Ja, det åpnes opp for tolkninger her - forteller forskerne, for det er ingen fasit. Skulle man driste seg til å mene noe om dette, så er det vel muligens at forskerne kanskje henger seg for meget opp i navn og betegnelser. Kanskje er det slik at disse runene ikke er "bokstaver" i et navn, men noe helt annet? Har disse forskerne satt seg inn i hva hver enkelt rune faktisk betyr og symboliserer? Det er et faktum at runesteinen er plassert i samband med et gravsted, og da bør man se runene i slik sammenheng også; nemlig død og gjenfødelse.
Det har tidligere, og ved flere anledninger på disse sidene, blitt tolket runer i ulike sammenhenger. Her er noen tidligere artikler:
Hvis man bruker analogien på samme måte, vil denne runesteinen, plassert i eller ved en grav, straks gi mer mening. Men, vi er nødt til se på hver enkelt rune, i sammenheng, og ikke som forskerne i dette tilfellet; som kun leser runene som bokstaver og skriblerier som skal gi et ord eller navn de kan forstå.
ᛁ*īsaR (is)
ᛞ*dagaR (dag)
ᛁ*īsaR (is)
ᛒ*berkana (bjørketre)
ᛗ*mannaR (menneske)
ᚱ*raidu (ritt, kamp)
ᚢ*ūruR (forfedrekraft)
ᚷ*gebu (gave)
Tar vi på oss hedensk optikk, blir med ett denne runesteinen og budskapet fra graven veldig mye vakrere. Runerekken, uansett hvilken vei du leser den, beskriver statisk tilstand, ny gryning av sol og dag, der frøet og det nye treet, velgeren, vanadís Freya og lagnaden spirer frem av isen, der mennesket rir sin kamp, mottar sin forfedrekraft og gave, og igjen returnerer nord og ned - i statisk konserverende tilstand.
Ja, man kan med rette se på denne runerekken som hyllest til den døde, og et manifest på naturens syklus og re-inkarnasjon. Det er nærmest som om det forskerne leser bokstavelig som «idiberug» var som skapt for dette formål.
Ja, det er også flott å se at runene ser ut til å utspringe og høre hjemme i Skandinavia, slik "ulærde" som oss lenge har hevdet. De såkalte sannhetene i skolebøkene slår også nå her sprekker, og våre runer er altså ikke importert fra sydlige mer "høytstående" kulturer. De er våre og har vært det hele tiden.