Den allmenne oppfatning som råder i dag, er at alle hjerters dag (Valentines day) er en salgsdag for handelsstanden. Det er forventet at man skal kjøpe gaver til sin kjære, med kjærlighetserklæringer på flotte kort. Denne dagen har med kjærlighet å gjøre, og våre forfedre markerte den, og har gjort det så langt kildene går tilbake.
Denne feiringen kan også spores tilbake til de hedenske romerne, og de dedikerte denne dagen til gudinnen Juno. Hun tilsvarer den norrøne Frigg/Frøya/Saga, og den greske Hera. Nettopp derfor faller denne dagen i norrøn tradisjon i måneden Søkkvabekr (synkende/dyp elv, heim til gudinnen Sága). Måneden kalles også Þorri (Gjødslingsmåned), med stjernetegn Vatnkarl (Vannmannen). Saga er Odins hustru, og er ekvivalent til Frøya i denne sammenhengen. Saga representerer de mer fysiske kjærlighets- og fruktbarhetsattributtene i dette forholdet.
Dagen var en opprinnelig festival for familie, ætt, vennskap og kjærlighet. Den var, som festivalene på våren ellers, dedikert til lyset og dets gjenkomst. Derfor var alle hjerters dag også dedikert til guden Váli ("hevneren", "den utvalgte", han som returnerer). Váli er ekvivalent til nettopp Balder, han er Odins sønn, Balder, Hod og Thors bror. Det er han som hevner Balders død ved å drepe Hod i mytologien. Váli er ofte avbildet med sine lysende piler han skyter med bue, og han er vår norrøne versjon av den greske Eros, med sine "Amors piler".
Allrahjartudagr er dagen da fuglene begynner og parre igjen, etter vinteren. I vår opprinnelige tradisjon representerer fuglene våre forfedres ånder (alver), og nettopp fugler er symbolske manifestasjoner på dette. De er budbringere, akkurat som mytologiens Hugin og Munin.
Utenfor vinduet ditt, har kanskje kråkefuglene snart ferdigstilt sitt reir, og eggene skal om ikke så lenge legges. Disse ruges til over Vârjafndøgri (Vårjevndøgn) og Austr (påske). Det er ikke uten grunn at egg er symbolikken over alle for nettopp vårens høytider.
"Wotans Farewell to Brunhilde", kunstner ukjent
Det våres i vår natur snart, men mytologisk er Balder fremdeles hos Hel. I mytologien kan vi lese at Odins sønn og Balders bror, Hermod ("hær", "mot", "gudenes budbringer"), som var den eneste som turte å sette seg på Odins åtte bente hest Sleipner ("glatte/skliende skritt", "din sjel som sklir ut av din fysiske kropp"), og be Hel om Balders tilbakekomst. Det aksepterte Hel, men kun «…hvis hele verden gråter for Balder». Måneden vi er inne i heter Søkkvabekr. For ute i naturen vil nå alle gråte for Balder. Våren vil komme, vinteren smelter og naturens tårer renner i dype bekker. På denne måten er også nettopp gudinnen Saga knyttet til måneden, og naturens «fødsel». Hun representerer kvinner, ekteskap og fysisk fødsel. Odin representerer ånden/det metafysiske og Saga kroppen/det fysiske, som sammen binder mann, kone og reproduksjon sammen. På samme måte som Voluspá i poetiske og personifiserte vendinger forteller at Odin blåser ånden og livskraften inn i det fysiske lík, de to trestammene, som Ask og Embla.
Den påfølgende måneden, etter "forløsningen" er logisk nok, og ikke overraskende, måneden þrúðheimr (Thors måned, "verden av styrke"), som også er kalt Gói - og er nettopp kvinnenes måned.
Allrahjartudagr var derfor i sin opprinnelse den offisielle dagen for starten på våren. En fruktbarhetsfeiring dedikert til Thor (Odins sønn, Váli og Balders bror, guden for jordbruk) er sagt å ha tiltatt dagen etter, og før man gikk inn i hans måned þrúðheimr.
Under disse vårmarkeringene ble det arrangert et "kjærlighetslotteri" mellom ungkarer og møyer. Det ble arrangert bruðlaup (bryllup/brudeløp). Dette var en konkurranse der mennene konkurrerte i mange forskjellige idretter og kunnskapsleker, og møyene konkurrerte i tradisjonskunnskap, og sunnhetskonkurranser, derav ordet "brudeløp". Slike idrettskonkurranser var svært vanlige i norrøn tradisjon, og vinnerne er de typiske symbolske Maibrud og brudgom. Disse var symbolsk månedens Frøy og Frøya (hersker/herskerinne, ættefedre). De ble selve symbolet på mann, kone (herre og frue), ekteskapet, kjærligheten og fruktbarheten.
En typisk "Maibaum" (Maistang) i Tyskland. Tradisjonen med denne stangen, som fremdeles pryder torg og samlingssteder, stammer fra de hedenske tradisjonene med kåring av Maibrud og brudgom, som vi finner i alle de germanske områdene.
Vinnerne av konkurransene trengte ikke gifte seg eller bli et par, men handlingen synes først og fremst å ha vært av symbolsk betydning. Det var trolig vanlig at et par (Maibrud og brudgom) kunne bli kandidater til å overta kongen og dronningens (høvdingparets) posisjoner, etter at stammen/folket demokratisk valgte de frem på Tinget. Dette forutsatte vanligvis, at paret utklasset den sittende kongen og dronningen i kunnskap, kløkt, styrke og sunnhet. Gjennom disse idrettene, sikret også stammen at høvdingparet hadde demokratisk støtte, og evne. Greide de ikke utklassingen, ble kongen og dronningen sittende for et nytt år. Med dette, sikret også stammen at høvdingparet ikke ble sittende på evig tid, eller hvis andre stammemedlemmer var bedre skikket til å inneha posisjonene, både symbolsk og praktisk.
Som vår egen Askeladd, fra grasrota, som vinner prinsesser og kongeriker - er også våre folkeeventyr sterkt knyttet til denne germanske praksis. Om rettskafne, moralske og ærlige utfordrere, som vinner sin ære og lykke.
Hugin og Munin av Lily Livingston
I mytologien kan vi lese om Idun, som gir epler til gudene for at de skal kunne holde seg unge, sterke og friske. De opprinnelige røttene til de olympiske leker, er disse hedenske ritene, der Maibruden og brudgommen fikk henholdsvis epler og laurbærkranser. Antikkens Hellas, var ikke noe unntak her heller. De evig unge "gudene", er i dette tilfellet ikke annet enn våre forfedre selv, som årlige utfordrere, som evig re-inkarnerer de sittende lederne, og forblir evig unge, sunne, skikkede og sterke.
I de norrøne samfunn sørget man for å ha et autentisk demokrati, der alltid de mest kunnskapsrike og sterke, ble valgt til ledere etter å ha bevist seg verdig. Akkurat som gudene i mytologien forble de evig unge. De ble byttet ut, før de utgikk på dato. Dette demokratiet og grunnfundamentet er i Norge trolig mange tusen år gammelt. Eidsivating, Frostating og Gulating, som heter det samme i dag, var demokratiske samlingsplasser for våre forfedre lenge før vår tidsregning. De sies å være de eldste «parlamentene» i verden.
De kristnes forsøk på maktkonsolidering, tålte ikke denne praksis. Middelalderens nedtegnede sagalitteratur er full av konflikter og stridigheter knyttet til kongemakten og Roms forsøk på å sentralisere makten i våre desentraliserte landområder, med tusenårige tradisjoner for direkte folkestyre på Tingene. Derfor ble også alle hjertens dag korrumpert etter tvangskristningen, der dagen ble dedikert til en eller flere kristne helgener med navnet Valentin og Valentius. Dagen ble etterhvert tillagt det romantiske aspektet fra kristelig side også, med blant annet historien om St. Valentin, som ble fengslet og skrev sitt berømmelige brev til sin Julia, før han etter sigende skulle bli henrettet.
Alle hjertens dag er en Europeisk hedensk feiring for kjærlighet, mann, kvinne, ekteskap, ætt, vennskap og at hele naturen er i ferd med å komme ut av vintermørke.
Den pre-daterer både Romerriket, keiser Valentin, St. Valentin, Abraham i ørkenen og derigjennom også Kristendom, Jødedom og Islam med alle deres monoteistiske sekter.
Merknad:
Allrahjartudagr er konstruert av proto-nordisk AlþrurhertudagaR. Den feires i dag alltid 14. februar. I hedensk tid falt høyst sannsynlig også denne høytiden i henhold til fullmånesyklus.