Denne merkedagen er ikke så kjent i dag, men den holdes i varierende grad i hevd på landsbygda. Den markerer slutten på julefeiringen. Eldbjørg betyr "ildvern", "ildberging" (gjennom mørke tid), morgenrøde, ny tid, nytt år.
Dagen faller i måneden Landvíði - "vedland". Heim til guden Viðarr (den modige) (hevneren av vinterdyret/ulven Fenris, avkom av Hel/vinteren). Måneden kalles også Mörsugr, Jólmánaðr (Julemåned, fettsugermåned), med stjernetegn Steingeitarmerki (Steinbukken) i jernalderkalenderen.
Eldbjørgdagen kalles også Atundi Dagr (13. dag Jul). Julen skal ryddes ut. I Sverige er dette fremdeles en helligdag. Vår hedenske jul er en hyllest av forfedre, og naturens syklus og re-balansering. Derfor skulle forfedrenes ånder tilbake til sitt riktige element. Derfor er også dagen kalt «avfaredagen». Julen skal kostes ut med bjørkeris. Bjørk (av norrønt bjarkan) representerer Frøy/Frøya (fødsel/kjærlighet/fruktbarhet/sommer).
I julen er våre forfedre med oss (i alle fall i tankene), og det har mange steder i landet vært skikk og bruk inntil for noen tiår siden å la julematen stå igjen på bordet julenatten, for at symbolsk også forfedrene skulle ha glede av det. Julen handlet om forfedrekult, og symbolske bilder på dette, som julesveiner, fjøsnisser, alver og annet.
En romantisk fremstilling av en julesvein. Denne blir kalt Hurðaskellir (dører som slamrer).
Frem til 20. dag jul er det siste sjanse til å spise og drikke opp alt fra jul. På primstaven merkes dette med et drikkehorn vendt opp ned.
Nå er også de unge som har felt melketenner, og gjennomgått juleritualene symbolsk gjenfødt», og tatt sine forfedres navn. Man har gått julebukk og introdusert seg med sitt rette navn, og fått sine gaver. Ved det symbolske Ragnarok (årets siste dag/nyttårsaften), har man symbolsk "drept vinteren". Alle kaoskreftene i fortellingen om Ragnarok representerer også vinteren i våre myter. På dette tidspunktet (etter syv dager jul) ble det tent fakler, rullet brennende solhjul og ild for å jage vekk vinteren og ønske lyset/solen/Balder tilbake. I dag bruker vi fyrverkeri.
Fortellingen om Ragnarok i Voluspá er en fortelling av ett år med årstidene fra start til slutt, personifisert - slik som eventyrene. Verden på alle nivåer er født på ny. Det gamle og døde, skal ryddes ut, på lik linje med en fysisk fødsel.
Eldbjørgdagen markeres med at forfedre er dratt tilbake (som beskrevet ovenfor), og at Balder/solen vender tilbake. Naturlig nok er det også slik kosmologisk, at det er denne dagen solen begynner å vokse seg sterkere etter solvervet. Det går mot lysere tider.
Denne dagen drikkes det som ble kalt Eldbjørgminne. Husmoren utbrakte skål[1], og ofret øl/mjød, brød og kjøtt på ilden og sa - (utdrag fra boken Ætterarv av Knut Hermundstad (Vang i Valdres);
«So høgt min eld,
men inkji høgare og heitare hell»
Livet paa Sæteren, av Adolph Tideman
Dette markerer ønsket om et godt år, i balanse, en hyllest til ilden/solen/liv og gjenfødelse (Balder) på alle nivåer.
Nettopp på dette tidspunktet vender bjørnen seg i hiet for første gang etter at binna gav bjørnungene fødsel i hiet rundt vintersolverv (den hedenske julaften, "mors kveld").
Etter tvangskristningen omdøpte inkvisitorene dagen til Helligtrekongersdagen[2], basert på en helt fremmed ørkenberetning fra Matteus evangeliet. De dedikerte den til St. Knut, som på lik linje med Olav den Hellige, svek sitt eget folk og rensket ut med makt og tvang, de som ikke bøyde hodet for den nye kristendommen.
[1] Dagen ble også kalt «Eldborgs skål» og «avfaredagen», da det var denne dagen forfedrenes ånder returnerte etter jul.
[2] I hedensk tid hadde vi på dette tidspunktet "de hellige kongers krone". Heri ligger vår tradisjon med mandel i grøten og kronekake. Dette ritualet ble avholdt på dette tidspunktet, når solen vokste seg sterkere. Selve kronen symboliserer dette. Mandelen (nøtten) barnet mottar symboliserer en felt melketann. "De tre konger" symboliserer de tre syklusene, de tre høytidene, de tre stadiene av en graviditet, før gjenfødsel på det kommende vintersolverv.
Merknad: Noen kilder oppgir den hedenske nyttårsdagen til å være dagen rundt 1. november (Valaskjálfr/Ýlir, Frermánuður), ved Halloween. Andre oppgir den til å være etter syv dager jul (etter solvervet). I denne sammenhengen er ikke denne detaljen viktig, for Eldbjørgdagen markerer slutten på julen, og at solen blir merkbart sterkere etter solvervet.