Askeladden, en kjent og kjær figur for nordmenn. Han som støtt satt og grov i asken, og ikke hadde vært utenfor stuedøra. Han som greide å målbinde prinsesser og vinne kongeriker, med sine attributter, vidjespenningen, døde skjærer og potteskår. Hva er all denne symbolikken? Hvorfor er han koblet til aske, som representerer de døde, hvorfor har han aldri vært ute av mors liv, og må arbeide hardt for sine attributter, før han vinner ånden og bekjemper sine hindringer - der belønningen er å være herre over egen skjebne, ære og lykke?
Våre folkeeventyr er bondesamfunnets svar på våre langt eldre hedenske myter. Historiene er de samme, men i mer tidsriktig kontekst, overlevet på folkemunne.
Myten i Skáldskaparmál, der Thor er hos jotnen Geirrød, er en slik historie.
Geirröðr betyr spyd av ild (av geirr - spyd og röðr - rød/ild). Han bodde i Gandvik, som er av norrønt gandr, av stav/kjepp og vikr, av vik, innerst i et vassdrag/fjord, nærmere bestemt på Glæsvollene (av Glasir - som betyr å skape noe storslått). Geirrød var far til jotunkvinnene Gjalp (Gjölp - som betyr "å feite opp") og Greip (som betyr - grep).
Thor og jotunkvinnen Gjalp som skrever over elven Vimur.
Myten i dette tilfellet, forteller at Loke (flammen, katalysatoren, dualiteten) lånte Frøyas falkeham, og flakset over Jotunheimen. Frøya er Odins (åndens) hustru, og personifiserer kjærlighet, elsker og kone - og kobles med dette til de feminine sider av selve ånden. Når gudene i mytene besøker dødsrikene, er de nødt til å ta på seg "åndens maske", enten utkledd som Odin selv, eller hans motpart med de konkrete attributtene. I dette tilfellet Frøya i hennes falkeham - der hamen også representerer og personifiserer nettopp ånden.
Loke er i myten uforsiktig og ble fanget av Geirrød, og han ble puttet i en kiste i tre måneder, uten mat og drikke. Først etter tre måneder fikk Loke tilkjennegitt hvem han var, akkurat som man ikke kan tilkjennegi eksakt en graviditet før det har gått den samme mengde tid. For at Geirrød skulle slippe Loke fri, krevde han at Loke skulle lokke Thor til ham, våpenløs, uten hans hammer Mjølnir. Dette gikk Loke med på.
Loke får med seg Thor, og de legger i vei, uten Mjølnir. Det myten forteller er at Thor er i en død tilstand. Han har ikke sitt hjerte, sin livskraft. Han har ikke sin hammer. Han er død. Thor er sønn av ånd (Odin) og Jörð (jord). Han representerer og personifiserer mennesket, og i dette tilfellet i en tilstand som død.
På veien til Geirrød stopper de hos en Gygre ved navn Gríðr (Grid, som betyr sikkerhet, nåde, fredsslutning). Hun er den mytologiske moren til Víðarr (Vidar, hevneren, den re-inkarnerte ånden). Vidar er Odins sønn. Grid gir Thor under dette besøket hans jernhansker og hans styrkebelte Megingjörð, som er attributter for blant annet tyngdekraft. Thor får også en stav ved navn Gridarvol. En stav, og tryllestaver i eventyr og sagn, er en personifisering på at noe går fra én tilstand til en annen. Alle gjenstandene og attributtene Thor får, personifiserer alle nettopp åndens kamp for re-inkarnasjon, for å få selve livskraften (Mjølnir) tilbake.
Etter besøket må Thor og Loke krysse den strie elven Vímir (Vimur, som betyr "venderen", at noe verver, endrer seg). De overraskes over at vannet stiger og stiger. Thor kan se at Geirrøds datter Gjalp ("feite opp", den gravide moren) sitter skrevs over elven, og gjør sitt fornødne ved å flomme elven over, og truer med å drukne dem. Thor får fatt i en stein fra elvebunnen, og hiver den slik at han stopper utfloden, med ordene: "ved osen skal elven stemmes".
Alt dette er personifiseringer på en fysisk fødsel, der Thor (personifisert som menneskebarnet) er uten livskraft, i risikofyll forløsning, slik alle fødsler er.
Thor og Loke kommer deretter frem til Geirrød, hvor de blir henvist til en ussel hytte, som innerst kun hadde én stol. Thor setter seg på denne, og ser at jotunkvinnene Greip og Gjalp lå under stolen. Thor blir straks løftet mot taket. Han tar da staven fra Grid, spenner den mot taket - og knekker jotunkvinnenes rygger.
Thor, Greip og Gjalp.
Myten forteller her om menneskesønnens forløsning, der det går fra vektløs tilstand, og møte med tyngdekraften og kontraksjoner.
Inne i Geirrøds hall var det lite vennlighet fra vertens side. Geirrød griper en rødglødende jernklump og kaster den mot Thor. Han fanger jernet i sine hansker, og kaster det med all kraft tilbake. Jernet knuser søylen i hallen, dreper Geirrød, går gjennom veggen og ut av Utgard (den gamle verden). Denne personifiseringen kan både leses som at forløsningen er endelig, der navlestrengen er skåret av og drapet på Geirrød er de "blodige hendelser" som følger en etterfødsel, - eller i forkant av dette - når når den fysiske siste delen av fødselen faktisk skjer, uten vektløshet i lite vennlige omgivelser, drevet av urkrefter.
Den re-inkarnerte Thor vil igjen få sin livskraft, sin ånd, og vil igjen temme den gamle verden. På samme måte som han selv nå må hente sin akkumulerte ære og lykke. På samme måte som han mytologisk nettopp kobles til jordas ild, til dverger (metaller), brynesteiner, stål og urkrefter.
Myten om Thor og Geirrød er, som de fleste av våre myter, eventyr og sagn, underholdende fortellinger om naturlige prosesser, og om re-inkarnasjon. Akkurat som våre høytider forteller om det samme. Symbolske igjenfødsler, igjenoppdagelser av ånden, æren, lykken og ættens evige, ærefulle syklus.
Våre guder er ikke overnaturlige. De er deg!
"Det er ingen død for den ærefulle, bare skifte av kropp"
- Hedensk proverb
Merknad:
Det er i de fleste nyere kilder som omtaler denne myten, en tolkning i retning av at den utelukkende omhandler en fortelling om hvorledes "jernet kom til menneskene". Dette synes ikke logisk. Mytens røtter predaterer med all sannsynlighet tidspunktet der jernet ble tatt i bruk. Ser man denne myten, opp mot alle de andre myter og heltedikt, er denne tolkningen av jernet som det eneste sentrale, heller ikke logisk. Jernelementet i myten synes å ha vært tillagt senere, og myten har levd i tusenvis av år på folkemunne, i en viss utvikling. Thors hammer var opprinnelig ikke av metall, men av stein. Lik den multifunksjonelle og livgivende steinen i steinalderen. Syklus og reinkarnasjon gjennomsyrer all vår lære, og myten om Thor i dette tilfellet, er intet unntak.
Relevante artikler: