Odelsarven har mottatt en henvendelse fra nettstedet religioner.no og deres "faktasjekkspalte". Undertegende svarer selvsagt etter beste evne. Religioner.no og deres spørsmål og kommentarer, gjengis sitert, korrekt gjengitt, med mine tilsvar likeledes.
Dette gjøres av to enkle grunner:
1. At Odelsarvens lesere vil kunne ha interesse av hva akademikere og "faktasjekkere" spør om, og at mine lesere trolig har en åpenbar interesse av hvilke tilsvar som gis.
2. At det sjelden er slik at tilsvar blir formidlet slik de faktisk blir avgitt. Dernest, at mine lesere skal få innsyn i dette først, og ikke muligens utelukkende gjennom en retusjert "faktasjekk", med mulige konklusjoner og motiver som ikke kjennes.
De mottatte spørsmål og kommentarer er sitert under, med tilsvar i kursiv:
Hei,
Jeg heter Oskar Henriksen og skriver for den religionsfaglige nettsiden Religioner.no. Vi er i ferd med å lage oss en faktasjekkspalte, og i den forbindelse tenkte vi å se nærmere på denne artikkelen, som du har skrevet.
Først ville vi blitt takknemlige for noen oppklaringer fra deg, for artikkelen din vekker en del spørsmål og usikkerhet.
Hei Oskar Henriksen. Takk for din e-post. Jeg skal svare deg etter beste evne. Samtidig benytter jeg anledningen til å opplyse deg om at dine spørsmål og kommentarer, og mine tilsvar på disse, er publisert på Odelsarven og blitt gjort tilgjengelig for mine lesere. Dette er gjort av den åpenbare grunn at mine lesere trolig også kan ha interesse av spørsmålene du stiller. Dernest vil de ha lest mine tilsvar uretusjert - uten at undertegnede på noen som helst måte på forhånd insinuerer at du, eller religioner.no, skulle gjøre helt eller delvis motsatt i deres "faktasjekkspalte". Det vil tiden uansett vise.
Du skriver for eksempel at våre forfedres guder er «naturkrefter og attributter» og «selve naturen» snarere enn «fysiske guder i menneskeskikkelser». Og du legger til at våre forfedre visste dette. Du eksemplifiserer med at Tor er menneskets viljestyrke og lojalitet og Odin din inspirasjon.
Vi antar at du mener våre forfedre frem til kristendommen kom? Hva nøyaktig innebærer dette synet? Mener du at gudene er rene symboler uten noen form for bevissthet eller selvstendig eksistens? Er dette kun ment som et åndelig/spirituelt/religiøst budskap fra deg, eller mener du at førkristne norrøne mennesker (og eldre?) faktisk hadde dette gudesynet? Hva er i så fall dine kilder på dette? Hva er i så fall dine kilder på at Odin og Tor for disse menneskene representerte akkurat det du skildrer?
Hva din antagelse angår, det er hedensk livsanskuelse det er snakk om. De vil si før Europa, Norden og Norge ble kristnet. Vi kaller i dag dette "guder" i mangel av noe annet ord eller annen betegnelse. Et mer passende ord ville kanskje være det engelske "deity", som rommer noe mer enn en "fysisk gud". Etter tiår med studier og konsumpsjon av det jeg har kommet over av litteratur, er min tydelige konklusjon at den hedenske gudelæren er noe langt mer enn "fysiske guder". Fortellingene om dem, kan gi et slikt endimensjonalt bilde, men det ligger langt mer under overflaten i betegnelser og symbolikk. Dette er ikke noe åndelig/spirituelt/religiøst budskap fra meg. Dette ligger klart for dagen i kildene, og ikke minst de originale navnene "gudene" bærer. Det ligger i logikken, gudene hver for seg, i forhold til hverandre, og i forhold til fortellingene, konteksten og sluttresultatet. Kildene på dette er fremfor alt den Eldre Edda, norrønt språk og betydningene av navn. Utover dette, blir tolkningen hvorvidt naturkrefter er fysiske eller ikke, bevisste eller ikke - særdeles subjektiv. Men, når man leser og studerer den Eldre Edda, og holder dette opp i mot den faktiske livssituasjonen våre forfedre levde under, supplert med komparativ mytologi, kan man etter mitt syn ikke konkludere med annet enn at "gudene" fremfor alt utgjør naturen, og ikke til sammenligning en påstått fysisk, historisk person som på en eller annen måte har blitt "guddommelig", som de monoteistiske profeter. Hva gjelder Thor og Odin - hva disse kreftene representerer i mennesker konkret, finnes det en rekke kilder på. Omtrent samtlige i kildelisten under som omhandler norrøn gudelære, kan understøtte dette.
Når du skriver «Alle våre guder springer ut fra Himmelguden og Jordgudinnen» - er dette noe du mener norrøne mennesker trodde? Eventuelt pre-norrøne mennesker? Hvordan stemmer dette overens med – om jeg har forstått deg rett – synet på guder som bare naturkrefter? Og, igjen, hva er kildegrunnlaget?
Det er ubestridt at sol og måne var våre forfedres viktigste "guder" (naturkrefter). Ukens to første dager gjenspeiler de to viktigste "guder" (naturkrefter):
Søndag - Solens dag. (Balder)
Mandag - Månens dag. (Skade)
Osv.
Uten sol og måne finnes ikke noe liv. Ikke engang for guder. Solens viktighet trengs vel ingen ytterligere forklaring, månens betydning likeså - med dens gravitasjonskrefter.
Kildene på dette er et utall, alt fra den Eldre Edda, helleristninger, arkeologiske kilder, norrøne symboler, maskuline og feminine samspill i hele vår mytologi.
Du skriver også at det ikke finnes noen skapelsesberetning i «vår tradisjon». Betyr det den norrøne tradisjonen? Hva da med velkjente norrøne historier som de om skaping av mennesker av trestammer og verden av en ur-jotun, de første guder etc?
I germansk og norrøn tradisjon finnes det ingen skapelsesberetning tilsvarende den du finner i abrahamittisk monoteistisk religion, som har en tidslinje fra A-Å. I vår tradisjon er det kun sirkulær anskuelse, og den er gjennomgående i hele vår mytologi. Voluspå starter med etablering av orden, deretter harmoni, deretter ragnarok, deretter gjenfødelse, deretter orden, deretter harmoni, deretter ragnarok, deretter gjenfødelse osv., osv., osv. Det finnes utallige kilder på våre forfedres sirkulære verdensanskuelse. Disse vil du finne nederst. Hva gjelder historien om Odin, Vilje og Ve, kan jeg henvise til en annen artikkel som er publisert på Odelsarven ved navn: Yggdrasil, livets tre - hva det egentlig er.
Når du skriver at gudelæren var felles for hele Europa og i neste øyeblikk skriver at den var det samme for alle av indogermansk/indoeuropeisk avstamning, er vel ikke dette det samme? Hva med de europeere som ikke tilhører disse gruppene?
Essensen var den samme. Indoeuropeisk er forgjengeren til indogermansk, som er forgjenger til de germanske stammene, som vi igjen er en del av. I det minste gjelder dette de rådende teorier. Derfor er også Rigveda og den senere Hindusimen nært beslektet med vår egen gudelære, fordi de Ur-europeiske røttene er de samme. Hvilke etniske Europeiske folk (opprinnelige Europeiske folkestammer) tilhører ikke dette?
Vi antar videre at du refererer til den forsøksvise rekonstruksjonen av protoindoeuropeisk religion som en del forskere har drevet med, og muligens også ideene til Georges Dumézil? Har vi rett i dette? Er det ikke uansett vel bombastisk å erklære at religionene har forblitt praktisk talt den samme så sent som i norrøn tid? Det er et nokså stort tidsmessig og geografisk spenn som skiller f.eks. gresk og norrøn religion, for ikke å snakke om disse religionene og protoindoeuropeisk religion. Hvordan rettferdiggjør du å kalle alle religionene praktisk talt identiske? Hvilken metode har du brukt? Hvilke kilder? Mener du at religionene er de samme på noe slags metafysisk eller filosofisk plan, eller rent historisk-kulturelt?
Forfatteren du nevner her, er ikke særlig kjent for meg. Det som imidlertid er bedre kjent, er gresk, romersk og norrøn mytologi. Her kan du ikke finne signifikante og essensielle forskjeller, foruten det jeg kaller "lokale tilsnitt". Dette, på tross av at det i dag er tidsmessige og geografiske forskjeller. Tror du oldtidens grekere, som Plato og Aristoteles, så ut som dagens gjennomsnittlige greker? Betegnelsen "norrøn" er bare forbigående i historisk sammenheng. Det er begrenset til en mindre del av vår historie. Våre røtter går selvsagt lengre tilbake enn dette. Det er ikke mer enn drøye 10 000 år siden det nordligste du kunne komme i Europa var Baskerland i Nord-Spania. Metodene som er brukt er kilder på komparativ mytologi, den forskningen vi i dag har på folkevandringer, og Europeiske førkristne tradisjoner og riter. Slikt sett ville jeg med tyngde hevde at de førkristne Europeiske livsanskuelser var både metafysiske, filosofiske, historiske og kulturelle. De hadde felles opphav, av et folk med felles røtter. Historisk tenderer også slikt til å gi noenlunde felles filosofiske egenskaper, i det minste på et tidlig stadium.
De samme spørsmålene gjelder sammenlikningen med planetene. Mener du dette som et personlig religiøst syn, eller mener du at de førkristne norrøne mennesker mente dette? Men de visste neppe om mange av planetene, og slett ikke Pluto, som du bruker som eksempel. Hva er eventuelt kildene dine?
Dette har ingenting med mine egne religiøse syn å gjøre. Kildene er gresk og romersk mytologi. De har det samme opphavet som vår "norrøne". Gresk mytologi hadde ”De 12 Gudene av Olympus”. De tolv gudene (naturkreftene) var tilknyttet hverandre på forskjellige måter, og representerte forskjellige ting. Det var Zeus som var guden over regn og tordenvær og som oftest fremstår som den viktigste guden. Poseidon over havet, Hades over de døde - dødsriket, gudinnen Hestia over hjemmet. Hera var Zeus’ kone og gudinne over ekteskap og barnefødsler, Ares over krigen, Athena for intelligent aktivitet, kunst og litteratur. Apollo for musikk, Afrodite for kjærlighet, begjær og skjønnhet, Hermes er Zeus sin budbringer og den raskeste av gudene, Artemis for kyskhet, jomfruelighet, jakten, månen, og det naturlige miljøet. Hefastos for ilden. De viktigste gudene var 12 i antall. Det fantes også andre guder, som Demeter, Persephone, Thanatos, og helter som Herkules, Odysseas osv. På gresk er planeten Mars kalt Aris, Merkur er kalt Hermes, Jupiter er kalt Dias som på gresk er Zeus. Neptun er kalt Poseidon og Venus er kalt Afrodite. Hvis man er belest i egen mytologi, er de norrøne navn for de samme kreftene åpenbare. Til og med mytene og historiene er ekvivalente. Det er hevet over enhver tvil at røttene er de samme. Hvorvidt våre norrøne forfedre kjente til planeten Pluto, er både lite trolig og særlig interessant. Det som er interessant, er at Europeiske forfedre, som pre-daterer den norrøne perioden, oppkalte det de kunne se etter sine personifiserte guder og naturkrefter. Om dette så er gjort i senere tid, av de senere greske filosofer eller andre, kan man på den andre siden argumentere for at gudene nettopp representerer naturkrefter på alle nivåer.
Odin kan være beslektet med et ord for sjel, som du er inne på, men det norrøne ordet er avledet av eldre ord med andre betydninger. Endret da også forståelsen av Odin seg?
Odin er av proto-Nordisk WôðanaR, norrønt Oðinn, germansk Wuotan, norsk Odin. Denne guden/naturkraftens navn kan best oversettes som tanke, ånd. Alle andre navn i vår mytologi med samme forstavelse, relateres til det samme, og da oftest som attributter. Hvilke andre betydninger gjelder? Forståelsen av Odin har denne essensen, men forståelsen endres også av hvilken rolle Odin har i mytologien, i hans mange spesifikke, situasjonsbestemte navn og kontekster. For eksempel når Odin i mytologien er Hárbarðr eller Hermóðr.
Vi lurer også på betydningene du oppgir av enkelte navn. F.eks. Gere og Freke, som ifølge Gro Steinslands bok Norrøn religion betyr henholdsvis Den griske og Den grådige.
Steinsland har konkludert, basert på sin forståelse og tolkning, at Gere betyr den griske, og Freke betyr den grådige. Om grisk er "forberedt/klar" og grådig er "grådig", er ikke det viktige her. Navnene og oversettelsen må sees i sammenheng med Odins betydning som eier, og dennes attributter. Odin knyttes utvilsomt til ånden, tanken. I denne sammenhengen ser jeg ingen diskurs i Steinslands oversettelse. En grisk og grådig ånd (Odin/åndens attributter i form av hans personifiserte ulver), passer utmerket med mytologien og budskapet forøvrig. De er i denne sammenhengen utelukkende positive egenskaper. Griskhet og grådighet på kunnskap kan aldri bli en negativ ting.
Siste spørsmål angår dine tolkninger av termene «hedning» og «paganus». Etter det vi kan finne var i hvert fall paganus i begynnelsen brukt nedsettende, selv om både «pagan» og «hedning» er blitt tatt opp av nyreligiøse bevegelser i nyere tid. Det later videre til at siden du knytter «hedning» til «heder» knytter du også «paganus» til dette? Hvordan rettferdiggjør du i så fall det? Dessuten betyr ikke etymologiske forbindelser at man nødvendigvis har brukt ordet på denne måten. Dette gjelder også i forbindelse med fortolkningene dine av gudene over. Har du dermed kildebelegg for at en eller begge begrepene har vært brukt med betydningen «stoiker, en som har heder, ære og bor på bygda», eventuelt en som bor på «ubygget land»? Innebærer dette at begrepene i din mening egentlig ikke var knyttet til religiøsitet overhodet?
I "moderne" terminologi er begrepet hedning brukt nedsettende om personer som ikke er kristne. Likeledes er paganus benyttet på samme vis, også avledet av pāgus, en «bondelandsby, landlig», og en som ikke følger "den rette tro". Betegnelsen ble innført når Romerriket opptok kristendommen, og begynte å spre denne, og da spesielt under Keiser Valentin når imperiet begynte sin kollaps. Ordet menes også å være koblet til norrønt heiðr, som oversettes til heder, og/eller folk i "heiene", og "hede" som ofte er andre stavelse for "bygd". Europeiske hedninger levde i pakt med naturen, akkurat som deres mytologi. Hvorvidt man skal totalt koble dette til religiøsitet, blir en rent tolkningsspørsmål. Deres livsførsel var uansett sammenvevd med naturens syklus. At de således generelt sett var stoikere, kan vel heves over tvil.
Ubygget land er dessuten noe ganske annet enn landsbygd. Og særlig her i Norge hadde vi knapt annet enn landsbygd i førkristen tid. Dermed blir motsetningen by-land lite meningsfull. Så hvordan henger dette sammen?
I artikkelen er betegnelsen "Romersk metropol" benyttet. Våre forfedre levde ikke slik. De levde i spredte bosettinger, i stammer og storfamilier. De levde i "hede, på bygda og i heiene". Gjerne landsbygda, om du vil. Mer om dette i artikkelen: Våre hedenske tradisjoner og kristendommens innflytelse på disse.
Jeg blir veldig takknemlig for det du kan gi av svar. Jeg innser at dette ble veldig mange spørsmål, men alle oppklaringer vil hjelpe.
Med vennlig hilsen
-Oskar Henriksen
Jeg håper dette var med på å avklare noe av usikkerheten og spørsmålene, Avslutningsvis skal det sies at Odelsarven ikke er ment som noe akademisk tidsskrift, der alle betraktninger skal understøttes av kilder, nedskrevet av titulerte mennesker. Disse sidene og publikasjonene baseres selvsagt og i all hovedsak på eksisterende kilder, men det er også gitt rom for perspektiver som baseres på overveiende indisier - der disse munner ut i helt logiske slutninger. Når dette er sagt, er det heller ikke slik at én enkeltstående artikkel som omtaler deler av vår utrolige detaljerte, omfattende og sykliske arv nødvendigvis kan sees og analyseres isolert. Nettopp derfor er det også slik at man ikke nødvendigvis kan ta frem én enkeltstående og fyllestgjørende kilde på hver av dine spørsmål. Derfor tar jeg meg den frihet og oppgi en akkumulerende litteraturliste herunder.
Jeg vil også oppfordre deg til å lese alle artiklene som er publisert, og som blir publisert, all den tid de på flere måter henger sammen, og i sum er nødvendig å absorbere for å se logikk og helhet.
Med hilsen
Odelsarven