Myten om kampen mellom Thor og Hrugne, fremstår som et mysterium for mange. Hva mytene i sin essens generelt sett forteller om, er omtalt i Mytene - hva de egentlig er.
Thor (norrønt: Þórr) knyttes til det jordiske, og denne naturkraftens innvirkning på elementer og prosesser som påvirker jorden. Thor er Jord (betydning: jorden uten mennesker, Moder Jord) og Odin (betydning: tanke, ånd) sin sønn. Thor representerer og personifiserer lojalitet, viljestyrke, gravitasjon/tyngdekraft, elektrisk ladning, vær og vind og konsekvenser av elementene og deres rekkefølge.
I Skaldskaparmål og fortellingen om Thors kamp med Hrugne, vises det nok engang til det jordiske ved denne naturkraften. En gud (naturkraft) som for våre forfedre naturlig nok var én av de viktigste.
Den personifiserte Thor, jordas sønn, i kamp med kaoskreftene/de ville kosmoskreftene.
Av Mårten Eskil Winge.
Thors hammer Mjølner (norrønt: Mjöllnir, betydning: "knuseren", selve gravitasjonen) er ett av hans våpen (attributter). Han har klovdyr til å trekke sin vogn, et symbol på at denne naturkraften er koblet til jorden. Hans klovdyr (bukker) heter Tannsnarrer (norrønt: Tanngrisnir) som betyr torden og Tannskjærer (norrønt: Tanngnjóstr) som betyr lyn. Elektrisk ladning søker alltid jord. Thor har et styrkebelte som heter Meginjord (norrønt: Megingjörð) som representerer beltet/ringen rundt planeten Jupiter, som i seg selv representerer Thor, med alle dens egenskaper og rødmussige farger. Thor er knyttet til dvergene (mineraler og metaller i jorden) som i mytologien smidde hans attributter. Han er evig knyttet til Loke/Loge (betydning: elementet ild, "spiseren"), for torden (Thor) jager alltid lynet (Loke), og disse naturkreftene er i naturen, som i mytene, bundet i ulike former og i ulike konsekvensrekker. Han har i mytologien med seg sine to hjelpere, Tjalve (norrønt: Þjalfi, betydning: "holde sammen", "den arbeidssomme") og Røskva (norrønt: Röskva, betydning: begavet, modig).
Myten om Thors kamp med Hrugne er altså en underholdende fortelling om en viktig begivenhet på jorden, i opphavs tider. Myten forteller først om en kappridning[1] med Hrugne, der Thor tapte sin hest. Hrugne fikk også i myten Thors plass i gildet etterpå, med de andre gudene. Dette gildet er symbolet på konsekvensrekken av naturkreftene, der Hrugne vant den første kappestriden. Navnet Hrugne betyr "holde sammen", stein, en kaos- og opphavskraft, og kobles således til de tidligste kosmiske krefter. At Thor tapte sin hest (betydning: åndelig farkost), og måtte mytologisk ferdes ved å trekkes av bukker/klovdyr, til fots og vade over elver, representerer et brudd mellom kaos og ordenskrefter i naturen - og at de naturkreftene Thor nå representerer var knyttet til jord.
Thors første tap, resulterte videre i en ny kappestrid med Hrugne. Jotnene (betydning: kaos/opphavskrefter, ville naturkrefter, begjær, grådighet) lagde et duplikat av Hrugne, som var en leirmann ved navn Møkkurkalv (norrønt: Mökkralfi, betydning: øy, tåke, sky). Hrugne befant seg ved siden av denne "assistenten", og ventet på at Thor skulle komme for å starte kappestriden. Hrugnes assistent Møkkurkalv, representerer motstanderen til Thors medhjelpere Tjalve og Røskva, som var av "menneskelig bondeætt". Denne assistenten nedkjempet Thor uten problemer, men for menneskene representerer dette at vi fremdeles må sloss mot kaoskreftene, dog i form av grunnleggende beseirede kaoskrefter, langt svakere enn i klodens tidlige tider.
Thors hjelper Tjalve løp i myten frem til Hrugne og fikk ham til å tro at han var uforsiktig da han holdt sitt store steinskjold foran seg, og fortalte ham at Thor hadde planer om å angripe han nedenfra. Thor er koblet til jord og ild, og dermed også til vulkaner og gnister som gis av stein i friksjon og slag. Hans hammer Mjølner er også en ekvivalens til stein.
Hrugne kastet steinskjoldet på bakken, og sto derfor oppå det - men han fikk straks høre både lyn og torden. Thor kastet Mjølner mot Hrugne fra langt hold. Hrugne kaster derfor sitt steinvåpen mot Thor, og dette treffer hans hammer Mjølner på halvveien. Hrugnes steinvåpen sprekker i to deler, der den ene delen treffer Thor i skallen og blir sittende fast.
Thor dreper Hrugne. Av Ludwig Pietsch.
Hrugnes andre del av sitt steinvåpen faller til jorden, og blir til alle brynesteinsberg, og jotnen er beseiret, etter at Mjølner treffer ham.
Etter Thors seier over Hrugne, tok han tilbake sin hest, og gav den til sin sønn Magne (norrønt: Magni, betydning: styrke). Magne hadde nok engang fått løs sin far Thor, og koblet ham fra jorda igjen. Men, Thor fylte det kosmologiske rommet etter den mektige urjotnen Hrugne hadde falt. Dette muliggjorde at naturkraften Thor erstattet Hrugnes tidligere funksjon, og gjennom ordenskreftene han representerer, kunne gi fruktbarhet i naturen.
Denne myten forteller om hvordan brynesteinsbergene ble skapt, gjennom urkrefter, jord, ild, lava, fusjon og fisjon. Hvordan gnister oppstår ved å slå steiner mot hverandre, og hvilken fruktbarhetskraft dette gir. At naturkreftene Thor personifiserer, fikk disse konkrete sistnevnte egenskapene. Myten forteller om hvordan Thor, med en bit av Hrugnes brynesteinsvåpen fast i hodet, fikk nok en kobling til jorden og bergartene - og hvordan denne personifiserte gudens naturkrefter spiller inn i dette, med friksjon, gnist, ild, varme, fruktbarhet og liv, men også hvordan menneskelige bondeætter faktisk må mestre dem, for å nytte dem.
Myten om Thor og Hrugne forteller om hvordan prosessene i opphavstider ble anskuet av våre forfedre, og gjenfortalt muntlig i eventyrform for memorering av arv i ætteleddene. Et eventyr som på mesterlig og "folkelig" måte forklarer naturprosessene som gir liv, varme og kvasse våpen.
«Gudenes møller kverner sakte, men de kverner endelig»
- Hedensk proverb
[1] Våre forfedre bedrev utstrakt kultisk kappridning som idrett. Dette fremkommer i høy grad på helleristninger, og ellers i mange historiske kilder og litteratur. Kappridning var en vanlig idrett, og hadde kultisk betydning - der man simulerte mytologiens beretninger om naturkreftenes innvirkning på hverandre, med seier, tap, sesonger og endringer. Hestene ble utstyrt med "horn" på hodet, og mange forskere har misforstått helleristninger og avbildninger som andre ville dyr. De er med andre ord høyst sannsynlig pyntede hester, i kappløp - der hornet representerer hjortens horn (en ekvivalens til Yggdrasil, vekst, fruktbarhet og evig sesongsyklus. Stedsnavn med andrestavelse - skeid, var kultiske plasser for kappridning i hedensk tid. Disse finnes det et stort antall av i vårt land.