Påsken ligger nordmenns hjerter nærme. Majoriteten av oss har et forhold til påskefjellet, og mange av oss bruker disse helligdagene i fjellheimen. Vi tyner det siste av vinteren. Ut på tur aldri sur. Vi har et nærmest paranoid forhold til været, og vi håper på «drømmepåske» som bader i sol. Vi pynter med egg, kyllinger, påskeharer, og fyrer i peisen. Det er en forventning i påsken - når vi kommer ned igjen til sivilisasjonen, skal vinteren være over. Våren skal være her! Vi får en «ånden» over oss, for nå skal garasjen ryddes, bilen og huset vaskes, og vårklærne skal frem.
Høytiden faller i dag etter månesyklusen, som regel etter vår opprinnelige norrøne og proto-nordiske kalender i måneden Breiðablik ("skinnende glimt"), og representerer i vår mytologi heimen til guden/naturkraften Balder. Månedene påsken som regel faller i, er også i jernalderkalenderen kalt Einmánuðr, Krákamánaðr (Mennenes måned) med stjernetegn Hrútr (Væren), og måneden Gói (Kvinnenes måned) med stjernetegn Fiskr (Fiskene). I førkristen tid var nemlig påsken knyttet til Vårjevndøgnet og var den opprinnelige påskefeiringen. Den gang begynte det vi kaller feitedagene den 2. februar og ble avsluttet 9. februar som er Askeonsdagen. Da begynte fasten som varte i 40 dager, og påskemorgen (Austr) falt da på 21. mars.
Ordet påske kommer av det jødisk kristne ordet «Pasche» (av hebraisk pesach). I vår opprinnelige tradisjon heter høytiden Austr. Før vi går inn i denne viktige opprinnelige hedenske høytiden, er det viktig å minne oss selv om hva det er Austr egentlig handler om, og hvordan våre forfedre feiret denne viktige opprinnelig førkristne høytiden.
Austr er en gudinne (feminin naturkraft) , og som ordet tilsier betyr navnet Øst, som i det engelske ordet East(er). Gammelengelsk Ēastre, gammel høy tysk Ôstara, proto germansk Austrō og norrønt Austr. Opprinnelsen er høyst sannsynlig av Indo-Europeisk Ausṓs. Anglosakserne kalte måneden april Ēosturmōnaþ og høy tyske språkområder kalte hennes måned for Ôstarmânoth.
Austr er en gudinne av våren (vårens fødsel), og representerer den mytologiske feminine halvdelen til Balder. Han personifiserer liv, lys, sol og sommer. Solen står opp i øst. Austr faller også i dag alltid på første Sunnudagr (søndag/soldagen/Balders dag) etter første fullmåne etter Vârjafndøgri (Vårjevndøgn).
Gudinnen Austr.
I vår opprinnelige tradisjon dyrket vi forfedre og ætt. Vi kalte opp våre barn med navn etter ærefulle forfedre som hadde levd før oss. Det var en oppfatning at forfedrenes ættearv og gode egenskaper ble re-inkarnert i barnet, ved å kalle opp navnet til den døde forfaren/formoren. Denne skikken lever enda, men mer som en tradisjon, uten like stor åndelig forankring. Selve fasten på 40 dager er derigjennom ekvivalent til en symbolsk 40 ukers graviditet i lengde. Fasten er altså opprinnelig en symbolsk ventetid, en tid man venter på at forfedre/formødre skal tiltre barnas ånd.
Rent praktisk og historisk var oldtidens barn mer utsatt for barnedødelighet, og var fullstendig avhengige av sine mødre. De var fremdeles i die periode, og de var ikke ansett som individer og hadde ikke offisielle navn enda. De var ei heller kjønnsmodne (kjønnsløse) og var praktisk ansett som under «den andre fasen av graviditeten». De var ansett som å være i en «mellomfase», og budbringere av forfedre/formødre. Individer ble de først etter felling av melketenner og symbolsk gjenfødsel av utvalgte forfedre.
Austr er derfor også symbolsk gjenfødelse av forfedre etter forrige syklus på 40 uker, som falt på nettopp Sommersolverv. Gjennom året finner slik symbolsk gjenfødsel sted 3 ganger i vår tradisjon, og ikke overraskende er Austr (påske) den første, Sumarsôlhvarf (sommersolverv) den andre, og Vetrasólhvarf (Jól) den tredje. Våre tre viktigste høytider. Dette er også bakgrunnen for at alle prosesser i våre folkeeventyr gjentas 3 ganger, som alle handler symbolsk om åndsoppnåelse og gjenfødelse av en forfar/formor, med høy moral og ære. På lik linje med våre sesonger, og naturens egen syklus. Ikke overraskende er det også nettopp tre stadier av en graviditet.
Austr er som de andre av våre fremdeles avholdte høytider, fylt med hedensk symbolikk. Påskelammet symboliserer barnet, som er helt avhengig av sin mor. Lammet blir fanget av gjeteren, og denne representerer forfaren/formoren. Påskelammet og gjeteren (den vandrende) med vandrestaven er ikke noe kristent symbol, men er hedensk, og langt eldre enn noe "testament". Odin (ånden, dine akkumulerte forfedre) betegnes som, og har sitt virke som vandrer med stav. Han er nettopp en åndelig gjeter. Odins kenning (maske) som Hárbarðr, tjener som ett eksempel på dette. Rígþula er et annet.
Egg og påskehare er symboler på den kommende perioden og graviditeten som ender i fødsel på den kommende av de tre sykluser, og i dette tilfellet når solen verver til jul. Egget blir derfor i påsken symbolsk formet/dekorert, "befruktet" og skjult. Austr er et symbol på naturens "befruktning" på alle nivåer. Hele naturen knoppes nå. Derfor er våre tradisjoner også slik at det var kvinnene som skulle male påskeeggene, altså sine egne egg i symbolsk betydning. Disse eggene ble hengt opp i trær, akkurat som eggene henger i mors liv. Barna går på «eggjakt», akkurat som spermiene jakter på eggene i livmoren for å finne dem. Fremdeles opprettholdes enkelte steder skikken med at guttene kunne klekke/spise egget den nærmeste jenta hadde. Besnærlig likt spermie og egg som smelter sammen - igjen i symbolsk betydning. Å spise egg, klekke påskeegg med hareformet innhold, er nettopp et symbol på alt dette. På hele naturens unnfangelse og befruktning, etter vinterdvalen.
Easter Egg Hunt, av Ronald Bayens.
Haren i naturen gir fødsel i et hull i bakken, akkurat som bjørnen gir fødsel i hiet, likt som vår tradisjon med de hedenske gjenfødselsritualene i gravhaugene. Disse gravhaugsritualene imiterer det samme. Harens unger tas på samme måte ikke ut av jordhullet på lang tid. Dette korrelerer med synet på «to fødsler», først ut av mors liv – og deretter skjult og diende. Ikke overraskende har nettopp haren et svangerskap på eksakt 40 dager, og reproduksjonen starter i februar. Haren dier kun én gang i døgnet, etter solnedgang, som også relateres til selve fasten. Dette er årsaken til at ett av påskefeiringens viktigste symboler er nettopp haren.
En skikk noe lengre syd i Europa er å samle inn morgendugg på påskemorgen. Dette symboliserer at man venter på naturens fødsel ved å motta vannet. I dette tilfellet representerer morgendugget fostervannet før en nedkomst, akkurat som Yggdrasil (livets tre) sitt hvite dugg som i alle daler faller. Austr med sitt tidspunkt representerer i seg selv at fødselen kommer fra jorda, og nettopp derfor er Austr en vårfest.
Tradisjon tro kan også hekser være ute på dette tidspunktet, som ved alle de andre symbolske vente- og overgangstidspunkter i vår opprinnelige tradisjon. Heksene er en personifisering på selve prosessen og ventetiden. Det som holdes skjult, som du ikke enda kan se, selve gjenfødelsen av forfaren/formoren i et barn. De er voktere av forfedre, deres ånder. Akkurat som fortellingene om Tornerose, Rødhette, Askepott og alle de andre, der de i eventyrene oftest spiller rollen som nettopp hekser, onde stemødre, drager, bjørn eller ulv.
Før Austr, som er selve påskemorgen, feires følgende dager i det vi i dag kaller påskeuka:
Hvîtasunnudagr
Hvîtadrôttínadagr
Hvîtatysdagr
Öskudagr
Skîraþôrsdag (Skjærtorsdag)
Langfreyjudagr (Langfredag)
Skítínlaugardagr (Påskeaften)
Fra Norsk Folkeminnelags samling fra 1950, kan vi lese om disse helligdagene fra Vang i Valdres;
"Dagane i påskeveka hadde i gamal tid andre namn enn sume har no. Ho mor og godmor på Strønd tala um tippetysdan, øskeondan attåt skjirtosdan og langefredan. I fasteveka skulde dei ikkje gjera noko som gjekk rundt, soleis ikkje spinne og baka. Langfredag var det um å gjera å koma upp or sengi fyrst og gjeva dei andre i huset langefredagshøgg. Med ei mjuk risbuske banka dei over sengekledi åt dei som låg... Kunde dei påskemorgonen vera so tidleg uppe at dei kom seg upp før soli rann, skulde de få sjå soledanse... Tredjedag-påske, ja, alle tredjedagar, var det helg i gamal tid."
Disse dagene markerte innledningen til Austr (vårens fødsel), som mytologisk og symbolsk er Balder og Nannas hjemkomst fra Hel. Det vil si solens gjenkomst og sommerens anmarsj. I mytologien er naturlig nok solen/lyset (Balder) og sommeren (Nanna) gift.
Hvîtasunnudagr (søndag/solen/Balders dag):
De samme ritualene utføres denne dagen, som under Fastelavn (også en ren førkristen tradisjon, som innleder Austr). Det ble gjort en renselse med bjørkeris, for å overføre naturens styrke til menneskene. De kristne døpte denne dagen om til «palmesøndag», etter ørkenberetningen om Jesus inntog i Jerusalem, søndagen før korsfestelsen. Bjørkeriset ble omgjort til palmer. Balder og solen ble omgjort til Jesus.
Hvîtadrôttínadagr (mandag/dagen til Mání (månen):
Denne dagen ble benyttet til forberedelser av svinekjøtt, egg og baking til Bruðlaup (bryllup). Bryllup ble avholdt med idrettskonkurranser i de store høytidene. Alle kledde seg i hvitt, og piker/kvinner pyntet seg med fargebånd og blomsterkranser. Par som skulle giftes, samt Maibrud og maibrudgom (folkestammens sittende høvding og kone) ble trukket i kjerre rundt på gårdene, og mottok matdonasjoner fra alle. Disse donasjonene kan anses som en kollektiv buffet, som stammens medlemmer delte under festmåltidet. (Denne praksis kan i hedensk tradisjon gjenkjennes i hele de hedenske Europa). Disse ekteparene symboliserer Frøy og Frøya (herre og frue, hersker og herskerinne, stamfedre- og mødre).
Hvîtatysdagr (tirsdag/Tys dag – guden for strid, rettferdighet):
På denne dagen arrangeres det Bruðlaup (konkurranser) for kandidatene for neste års utfordrere til høvdingen/kongen og dronningen, som skulle velges på tinget. Kvinnene stemte over hvem som var mest vakker (merk: det norrøne ordet «vakkr» betyr sunn, sterk og hel). Vinneren fikk et eple i premie. Dette eplet kjenner vi igjen i mytologien, der gudinnen Idunn gir gudene epler, for at de skal holde seg unge, friske og hele. Når lederne byttes ut med yngre og bedre egnede utfordrere, ville folkestammen holde seg progressiv og "evig ung". Slike spill, konkurranser og leiker var typiske hedenske aktiviteter i høytidene. Mon tro om ikke våre egne påskeskirenn har dypere røtter enn man skulle tro?
Öskudagr (onsdag/ Odins dag):
Denne dagen tok man aske i håret, og ikledde seg sine mørkeste klær. Denne dagen var det skikk å faste fra kjøtt. Det ble ikke sunget, ikke spilt musikk.Symbolsk er dette overgangsdagen mellom død, før liv. Man simulerte symbolsk sine døde forfedre, som sto foran sin åndelige gjenfødelse i ætten.
Skîraþôrsdag (torsdag/Thors dag):
Denne dagen ble navn gitt til alle ikke navngitte dyr og barn. Den norrøne «dåpen», eller knesetting, som det egentlig heter, er å gjøre skiri. Det norrøne ordet skiri betyr å rense. Som barn og dyr fikk navn (å gjøre skiri – og tiltre forfedres sjel), skulle man også rense huset for høytiden. I gamle dager benyttet man en torshammer, når eksempelvis barnet skulle knesettes. Den dag i dag kaller vi dagen Skjærtorsdag (av norrønt skiri). Den første helligdagen i den nåværende påskefeiringen, begynner også på skjærtorsdag.
Langfreyjudagr (fredag/Frøys dag):
Denne dagen skulle man faste fra all mat, og man skulle vente - dagen ble følgelig lang.
Skítínlaugardagr (lørdag/laugardagr/hermafroditten Heimdals dag):
Denne dagen skulle alt vaskes. Akkurat slik som våre forfedre gjorde hver lørdag ellers i året. Lauge betyr å vaske. Årsaken til at hermafroditten Heimdal symbolsk er representert akkurat på denne dagen, er at vi står midt i mellom vinter og sommer. Vi står i mellom maskuline og feminine krefter og overganger i naturen. Akkurat som at vi hver lørdag står i overgang til ny uke. Våren og sommeren, den feminine siden av året, skulle møtes skiri - ren, pen og symbolsk gjenfødt med respekt.
Austr (søndag/påskemorgen/Balders dag):
Dagen er den da sommeren returnerer etter vinteren. Balder er mytologisk returnert fra Hel. Alle feiret med å dra tidlig opp på fjellet, for å se på soloppgangen i øst. Nordmenns sterke tradisjon med å dra på fjellet i påsken, nedstammer fra denne urgamle tradisjonen direkte. Det var vanlig å medbringe/samle steiner og lage varder på fjellet. Dette ble gjort for symbolsk å hjelpe solen å stige høyest mulig på himmelen. Egg og kjøtt (lam, svin) var også da tradisjonsmat. Barna fikk tørket frukt i det vi kanskje kan kalle «austregg» (den tids påskeegg). Når sommeren er returnert, kommer frukten tilbake, derfor spiste man mengder av den frukten man hadde tørket fra forrige sesong.
Siden Austr opprinnelig falt på 21. mars, var denne datoen i den gamle kalenderen den trettende i Breiðablik . I denne kalenderen har hver gud/gudinne måneden representerer bursdag den trettende i respektiv måned. Tretten er nemlig et hedensk lykketall.
Etter Austr (påskemorgen), kommer Gangadaghelgr (gangedagshelgen) som er sommerdagenes prosesjon og feiring.
I denne perioden finner vi også en tradisjon vi i høy grad også praktiserer i dag, nemlig spøk og skjemt på 1. april. Svært få kjenner til den egentlige bakgrunnen for denne tradisjonen. På formiddagen den 1. april blir vi presentert for sjokkerende falske nyheter eller andre planlagte og gjennomtenkte skjemt. Ofte klistrer vi lapper på ryggene til hverandre, uten at den som får påklistret lappen, merker noe. Symbolet denne dagen er en fisk, og lappene har ofte også fiskesymboler den dag i dag. Dette symbolet og de «sjokkerende nyhetene» er kjernen i denne tradisjonen. Som tidligere nevnt falt Austr opprinnelig rundt den 21. mars, og dette tidspunktet symboliserer ved siden av vårdagen, selve befruktningen av egget i den symbolske graviditeten som gir symbolsk fødsel på Vintersolverv (den norrøne julaften) eksakt 9 måneder senere. Den 1. april er derfor 10 dager etter den symbolske befruktningen (Austr) 21. mars. Fiskesymbolet relateres til at fosteret utvikles i vann (fostervann). Symbolsk betyr dette at det tidligste embryo (symbolsk fisken) krokes, og festes til livmoren. Akkurat som man kroker sin mottaker med en spøk, men blir selv fanget og avslørt etterpå. Kvinnen er eksakt på dette tidspunktet fysisk gravid.
Det er ikke et ukjent fenomen at kvinner på dette tidspunktet kan fornemme[1] at man er gravid. Det er noe subtilt med det, men allikevel konkret.
Nostalgisk 1. april plakat .
Når man ser hva slags påskefeiring våre forfedre hadde, og hvilke tradisjoner vi fremdeles har i dag, kan man ikke konkludere med annet enn at også påsken ikke har noe med kristendommen å gjøre. Det de kristne omdøpte til palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften og påskemorgen – er dager og tradisjoner vi har hatt tusenvis av år før denne monoteistiske, lineære og fremmede religionen oppsto for omlag 2000 år siden. Bjørkeriset er ikke palmer, langfredag er ikke Jesus som led på et kors, påskemorgen er ikke Jesu oppstandelse. Ikke engang fastetiden har noe genuint Abrahamittisk utspring. Påskens tidspunkt, innhold og symbolikk er fullstendig naturbasert og hedensk.
Austr er vår påske. En livsfeirende og dyp markering av at våren endelig er her.
[1] Det er grunn til å tro at slike fornemmelser gjorde sterkere utslag hos alle kvinner i tidligere tider, der våre kropper og vårt sinn ikke var utsatt for støy, stress, lysforurensning, og et kunstig samfunn, på samme måte som i dag. Vi må huske at våre forfedre var koblet sammen med naturens prosesser på en helt annen måte enn vi er i dag.
Merknad: beskrivelsene av tradisjonene er gjengitt slik de høyst sannsynlig var, basert på diverse litteratur rundt komparativ mytologi, historie og bygdekultur. Navn og betegnelser er proto-nordiske og norrøne.